Forfatterloggens julekalender luke 9.

Snøfnugget tok form. Det var som han trodde. Der stod hun, like vakker som alltid. Det lyse håret hennes hang løst ned over skuldrene hennes. Når hun beveget hodet var det akkurat som om håret drysset snø. Huden hennes var like hvit og perfekt som sist.

"Zeeraphiah...hvordan..." sa han stille, mest til seg selv. Han følte en skrekkblandet fryd. Hun snudde seg mot ham og satte de himmelblåe øynene sine rett i ham. Han holdt blikket hennes en stund til han ikke klarte mer, og slo blikket ned. "Det er lenge siden sist, og du har ikke forandret deg Atnas. Like feig og selvsentrert som alltid." Han fikk en følelse av at hun visst hvordan han reagerte for litt siden, at han hadde sittet på broa å grått. Guttorm stod fastfrosset og forskrekket. Innimellom kom han med et lite pip. Zeeraphia gikk nærmere Atnas. "Nå, er du interessert i et lite forslag?"

***

Sal kastet seg ned ved siden av Odd. Hvorfor ham? Han hadde ikke gjort noe galt. Blodet fortsatte å pulsere ut av såret på høyre side av halsen. Det blandet seg med Sal's tårer. Å, Odd! Bare han ikke hadde vært så dum å gifte seg med henne.

Hun hørte skritt. Glasskårene knaste under føttene på monsteret som stod i stua hennes. Til sin forskrekkelse så hun opp i det forvridde ansiktet til Stùfur. "Det var til det beste. Han kunne aldri fått vite det." Stemmen hans var rå og grov, og han spyttet mens han snakket. "Kom nå! Hun vil møte deg. Du vil vel ikke si nei?"

Han grep armen hennes og dro henne opp. Han slapp henne og gikk bort til peisen. Hun prøvde å stavre seg bort til peisen, men hun var i sjokk over Odd. Hun snublet i sine egne bein og falt mot glasskårene på gulvet. Hun var livredd for blod og ba en stille bønn om at de skulle forsvinne.

Til hennes store forbauselse forsvant glasskårene, eller kanskje flyttet seg passet bedre, akkurat der hun tok seg for. Det var nesten magisk. Hun ble liggende på gulvet, ute av stand til å bevege seg. Stùfur ble lei av å vente og han dro henne opp og inn i peisen. Sammen forsvant de i et grønt lys.

***

Kjellur løp. Alt var hvitt omkring ham. Snøen var tykk i lufta. Tenk om Hallfrid var der i lufta og danset for ham. Han måtte komme seg til de fem dørene så fort som mulig. Han savnet henne. Han skulle aldri latt henne gå ut.  Alt dette var Snødamas feil! Om han noen gang fikk se henne, da...

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

LibbyKhitheta

LibbyKhitheta

14, Stavanger

Jeg er ei jente fra Stavanger. Jeg spiller piano, tegner, leser og maler på fritiden. Håper du vil kose deg med bloggen min. ;)

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits